SKUMMELT?



Det er så mange som spør om jeg ikke synes det er skummelt og ekkelt å reise så langt vekk. Alene. Jo, selvsagt er det skummelt. Det er rart. Det er jo veldig langt å flytte når man skal bo uten foreldre for første gang. For meg er det ingenting som virker tryggere enn å bo hjemme med foreldrene mine. De henter meg på kvelden. Kjøleskapet er aldri tomt. Maten blir servert hver dag. Mamma kommer kjørende hjem uansett hvor hun er om jeg trenger det. Regningene blir betalt uten at jeg ser noe til dem. Uansett hvor trygt det er å bo hjemme med foreldrene mine så er det en ting som skremmer meg mer enn å bo alene. Og det er å se på et kart over Oslo, og sette en passerspiss ned på huset mitt og tegne en liten sirkel rundt området jeg bor i og ikke bevege meg utenfor den sirkelen. Jeg vil se verden. Se Norge fra et annet perspektiv. Lære å stå på egne ben og takle utfordringer på egen hånd. Jeg kan ikke finne en negativ ting med å bo i utlandet et år eller mer. Det jeg ser på som negativt er å aldri reise ut i verden å se hva den har å by på. 

Jeg er ikke naiv, jeg vet godt at jeg kommer til å møte på noen utfordringer i løpet av året. Jeg kommer til å få hjemmelengsel. Jeg kommer til å savne foreldrene mine og brødrene mine, venninnene mine og det trygge i Norge. Jeg kommer til å savne snø, kulde og vinter. Jeg kommer til å savne den norske maten, språket og alt. Jeg kommer helt sikkert til å synes det er vanskelig på skolen og helt sikkert føle meg ensom flere ganger. Men det gjør meg ingenting. Hvordan skal jeg ellers lære å stå på egne ben? Dessuten er jeg overbevist om at alle de positive opplevelsene kommer til å veie opp for problemene jeg møter på.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits