PROSESSEN



Jeg skal ikke lyve å si at det er lite som må gjøres før man har planer om å begynne på skole på andre siden av jordkloden. For det er det absolutt ikke. Prosessen har vært lang, til tider kjedelig og samtidlig litt morsom. For meg startet det med at jeg var drittlei av Norge, vinter, nordmenn og alt som hadde med Norge å gjøre. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt et utvekslingsår i andreklasse og var egentlig ganske bitter over det. Så slo det meg at man faktisk kan studere i utlandet, og da var det gjort. Jeg sjekket alle muligheter, alle organisasjoner og alt som har med utlandet og gjøre. Plutselig var jeg forelsket i Australia.

Jeg ble plutselig veldig usikker på om jeg egentlig ville til utlandet og utsatte det hele litt, men tanken på å studere i Australia var der hele tiden. Etter hvert fant jeg Kilroy. På nettsidende deres var det superlett å sende mail til en studieveileder. Også var det gjort. Jeg avtalte et møte med en av studieveilederne hos Kilroy og møtte opp til avtalt tid. Der fikk jeg se på et stort kart, og var egentlig solgt allerede da. Vi så på de forskjellige skolene i Australia, og jeg bestemte meg for område. Det var desember, og fortsatt over et år til jeg eventuelt skulle dra, men da jeg sklei på isen på vei hjem hadde jeg i hvert fall bestemt meg. Vinter i Oslo. Ikke noe for meg. Jeg brukte lang tid, leste brosjyrene om igjen og om igjen. Jeg hadde faktisk ikke bestemt meg for hvilken skole jeg ville på før juni. 

Jeg bestemte meg for fag, og sendte inn en søknad. Søknaden var vanskelig, og jeg måtte få masse hjelp både fra Kilroy og mamma. Det tok to dager, også hadde jeg kommet inn på skolen. Så måtte jeg melde meg opp til fag. I det sekundet nettsidene for å melde seg opp til fag åpnet satt jeg klar. Selvsagt skjønte jeg ingenting av de nettsidene, og det endte med at jeg måtte vente til dagen etter. Da fikk jeg det til, og jeg fikk heldigvis alle fagene jeg ville ha. 

Da jeg hadde kommet inn på skolen kunne jeg endelig søke om studielån og stipend. Lånekassen er vel ikke akkurat kjent for å være effektive, så dette tok naturligvis veldig lang tid. Da den endelig var ferdig manglet det dokumentasjon. Jeg hadde lagt med all dokumentasjonen jeg hadde fått, og måtte bruke tid på å få mer dokumentasjon fra Griffith. Lånesøknaden ble godkjent, så nå er det bare å skrive under et gjeldsbrev. 

Så var det visum. Klønete. Dårlig nettsider. Stepaps hjalp meg, men det ble feil. Så nå står det feil navn i visumet mitt. Så jeg måtte kontakte noen i Australia. Den mailen har jeg ikke fått svar på enda, og jeg er redd det tar lang tid. Jeg har ikke så mye tid igjen, men jeg håååper ikke det tar så lang tid at jeg må ringe til ambasaden i Berlin. Mer stress.

Etter at jeg hadde kommet inn på skolen fikk jeg et tilbud om å hjelp med flybilletter. Takket selvsagt ja til det. Jeg fikk et reiseforslag på mail. Billigere enn for ventet, men flere mellomlandinger enn jeg hadde trodd. Jeg godtok reiseforslaget, og da var det bare å bestille billetten! Datoen er satt, og jeg er klar til å reise. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits